En uke igjen!

I dag er det en uke til avreise. Skremmende, spennende og rart på en gang. 

Me har planlagt reisen i ca. fire måneder. Et impuls forslag av mannen i huset som gjorde at tankene fløy og det raskt ble konkludert med at dette var en nå eller aldri situasjon. 

Det har vært ulike reaksjoner på beslutningen vår og vi forstår alle! Og vi er også enige i alle! Vi deler reaksjonen på at dette høres fantastisk ut men vi deler og den om at vi er sprøe! En sånn reise hadde vært så mye mer lettvint uten unger, men vi kan jo ikkje reise uten de. Derfor har vi gjort nøye valg av land i forhold til helsevesen, trygg mat/drikke og "vanlige turistland". 

Eldstemann gleder seg veldig til å bade i sjøen og basseng, se kenguruer og gå i disney. Han kommer til å huske mye av turen men også glemme mye. Minstemann kommer kanskje ikkje til å huske noe. Det er på en måte litt trist, samtidig som vi skal legge godt til rette for at han skal få "huske" gjennom bilder og video. 

I helgen fikk vi snø! Det var kjempestas og det blir den eneste vinteren vi får oppleve i år. Det er egentlig en fantastisk herlig tanke... :)